Jeg ønsker å utforske min egen rastløshet gjennom maleri. på en måte som ikke føles for høytidelig. jeg får kalde føtter så fort noe føles større enn meg selv. Som ofte har resultert i at jeg mister motivasjon og gir opp. dette er noe jeg vil konfrontere. jeg vil miste kontrollen, og la meg styre av intuisjoner, slik at hjernen kan slappe av, og hendene kan drive over papir.

Jeg har bestemt meg for å bruke akvarell, da dette gir meg en større tilknytning til skisseprossesen, som jeg trives best i. Jeg har vagt å arbeide mindre, selv om jeg ofte får høre at jeg burde skalere opp, men etter å ha utforsket det innså jeg at jeg hadde behov for å skalere ned igjen, der jeg er mest komfortabel. Min originale ide, var å jobbe med portrett gjennom fotografisk utgangspunkt. Det fotografiske utgangspunktet kommer av at det er mest tilgjengelig i corontatid, portrett ideen min forfalt da jeg ikke klarte å miste kontrollen. så jeg gikk over til noe mer ornamental og mønstrete. som i større grad lot meg gi slipp på tankene, nærmest meditativt.

Jeg har konsentrasjonsvansker, og har funnet ut at maleri ofte har hjulpet meg , som gjør at jeg slapper lettere av. Men havner jeg i en mer presset malerisk situasjon tar kontrollen over og jeg opplever større konsentrasjonsvansker. I starten av dette prosjektet hadde jeg veldig lite motivasjon. jeg har tidligere hatt behov for støtte og veiledning av en medelev. Og har i stor grad arbeidet tett sammen med henne gjennom tiden på Granum. Så når våre veier skiltes, følte jeg meg umotivert. Det tok tid for meg å komme inn i den mer selvstendige prosessen, men i siste liten skjerpet jeg meg og lot meg føre inn i den meditative mønsterlagingen.

Beate.anneli@gmail.com